Debatten fortsetter: les mer i den danske finansavisen Børsen om laboratoriedyrkede diamanter.

Debatten om laboratoriedyrkede diamanter har de siste ukene fått mye plass i Børsen, med stemmer fra hele bransjen og ulike holdninger og perspektiver.
Underveis har alt blitt diskutert, fra forskjellene mellom laboratoriedyrkede og gruveutvunne diamanter til spørsmål om verdilagring, betydningen av ordet "ekte" og hvordan laboratoriedyrkede diamanter markedsføres.
Etter å ha bidratt aktivt i debatten med fokus på fakta og åpenhet overfor forbrukerne, er vår founder Vivi Kobberup tilbake med et nytt innlegg der hun igjen påpeker behovet for klar og ærlig kommunikasjon –  for forbrukernes skyld.
Du kan lese Vivi Kobberups siste innlegg nedenfor. Vil du gå dypere inn i debatten og de mange perspektivene, henviser vi til Børsen.

Vivi Kobberup, founder og CEO, Sisi Copenhagen.
Kronikken ble opprinnelig publisert i Børsen 6. februar 2026. 
Les kronikken direkte i Børsen her.

"For forbrukernes skyld: La oss finne den ærlige betegnelsen"

Jeg leser debatten om laboratoriedyrkede diamanter med undring. Ikke fordi jeg er uenig i at forbrukerne fortjener klarhet. Tvert imot.

Men argumentasjonen fra Sidsel D. Glerup og Niels R. Hansen skaper akkurat den forvirringen de påstår å ville til livs, med argumenter som Marie Antoinette, beskyttelse mot mannen i skilsmisse og insistering på å bruke ordet syntetisk, selv om det nettopp risikerer å villede.

Det Sidsel Glerup må stå for selv, er et kvinnesyn som høres ut som noe en mann skrev for 70 år siden: kvinners økonomiske trygghet skal sitte på fingeren. Ikke i formell økonomi, men i smykker som i praksis ofte taper betydelig verdi ved videresalg.

Dårlige investeringer har ingen kjønn. Å selge diamanter til kvinner som "økonomisk sikkerhet", når de sjelden holder verdien ved videresalg, er ikke et forsvar for kvinner.

Jeg selger smykker med laboratoriedyrkede diamanter. Men mitt ærend her er ikke å forsvare produktet mitt.

Det handler om å forsvare forbrukernes rett til ærlig informasjon.

For Hansen har rett i ett avgjørende punkt. Laboratoriedyrkede diamanter skal ikke markedsføres som "ekte diamanter". Forbrukere skal vite hva de kjøper. Helt enig.


"Laboratorieskapte diamanter beskriver produksjonsmetoden uten å antyde at produktet er falskt. Gruveutvunne diamanter beskriver geologisk opprinnelse. Begge er diamanter."


Men der slutter enigheten. Begge foreslår å bruke betegnelsen syntetisk om fremstilte diamanter. Men hvorfor insistere på et ord som undersøkelser har vist skaper forvirring for forbrukeren?

"Syntetisk" beskytter nettopp ikke forbrukerne. I forbrukerens bevissthet betyr "syntetisk" kunstig og falsk. Syntetisk lær er ikke lær. Syntetisk silke er ikke silke.

FTC, den amerikanske forbrukermyndigheten, anbefaler ikke bruken av ordet syntetisk om en fremstilt diamant, da det for mange vil oppfattes som en etterligning som ikke er det samme.

FTC forbyr likevel ikke bruken av ordet syntetisk, med mindre det brukes nedsettende om konkurrenters produkter.

Klarhet

Når forbrukere flest oppfatter ordet syntetisk som noe negativt, og det villeder dem til en feil forståelse av hva produktet faktisk er, må jeg anta at formålet med den insisterende bruken av ordet er å beskytte industrien bak gruveutvunne diamanter, som er i ferd med å bli disrupted.

Vil vi ha klarhet for forbrukerne, må vi insistere på presisjon.

Laboratorieskapte diamanter beskriver produksjonsmetoden uten å antyde at produktet er falskt. Gruveutvunne diamanter beskriver geologisk opprinnelse. Begge er diamanter.

Forskjellen er hvordan de ble skapt, ikke hva de er. La oss bruke den terminologien som tjener forbrukerne, ikke bransjen.